Systemet som omhandler blokkjeder er svært komplekst og var veldig nytt for meg. Med det har jeg undersøkt for å lære meg mer om hvordan dette fungerer i praksis. For de som aldri har hørt om dette før så vil det være vanskelig å forstå med en gang hva det er og hva det brukes til, men de som kanskje har involvert seg i kryptovalutamarkedet er nok allerede kjent med systemet. Jeg er en av de som ikke har involvert meg i det markedet, men les dette innlegget for å få en forståelse om hvorfor dette er trygt og sikkert system som påvirke fremtiden vår.
Blokkjeder er …
En blokkjede er en kjede med informasjon, hvor alt henger sammen. Blokk 1 inneholder en viss informasjon, f.eks. en transaksjon. Dersom det forekommer en ny transaksjon vil det oppstå en ny blokk, blokk 2. Disse henger da sammen med hverandre. Senere kan det forekomme en ny transaksjon, dette blir da blokk nummer 3, denne henger da sammen med blokk 2som igjen henger sammen med blokk 1. Blokk nummer 3 kan ikke bli en del av kjeden før den er godkjent i databasen, og hvis den blir godkjent så er blokk nummer 3 valid. Hele blokkjeden er desentralisert, det betyr at det er ingen som styrer selve systemet. Hele systemet er tilgjengelig for alle og er derfor «styrt» av deltakerne. Det er deltakerne som «godkjenner» transaksjonene og gjør blokkjedene valide. Det er veldig vanskelig å forklare kort og enkelt hva dette er, særlig når det ikke er rettet mot et spesifikt område, men det som er nevnt over er utgangspunktet for de fleste blokkjedene. Systemet vil fungere på litt forskjellige måter ut ifra hva slags «marked» eller setting det befinner seg i, så for å kunne forstå hvert enkelt bruksområde kreves det grundig undersøkning på den gitte plattformen.
Hva gjør blokkjeder trygge …?
Det er lett å bli skeptisk når man hører at så store systemer ikke blir styrt av noen av noen andre enn deltakerne selv. En av fordelene med det er at korrupsjon blir veldig sjeldent, da ingen kan tukle med blokker for egen vinning. For å gjøre det lettere å forstå skal jeg bruke bitcoin som et eksempel. Bitcoin er en kryptovaluta og er et av de første markedene som baserer seg på blokkjeder. Som sagt, så henger alle blokkene sammen, i praksis betyr det at blokk 2 har en unik kode fra blokk 1, som beviser at de henger sammen. Det samme gjelder for blokk 2 og 3 også. Så dersom en av blokkene i kjedene skulle bli manipulert vil resten av kjeden bli invalid og kan ikke brukes lenger. For å sikre at de nye blokkene som forekommer i en kjede er og forblir valide så er de nødt til å bli godkjent av andre deltakere. Disse deltakerne kan være hvem som helst, men de er nødt til å kryptere en kobling mellom blokkene, når dette er gjort vil de motta en belønning, dette kalles å «mine». Altså, det gir en positiv effekt for deltakerne i markedet ved å «godkjenne» blokkjeder på riktig måte.
Kan blokkjeder ha et annet formål …?
Etter å ha geleidet meg selv gjennom informasjon om blokkjeder har det fått meg til å tenke på hvordan dette sikre systemet kan brukes i Norge og spesielt i den offentlige sektoren. I en artikkel fra Deloitte står det om nettopp dette, så noen av mine tanker er inspirert av det. De skriver om å skape en egen valuta, mye likt som bitcoin, men denne heter «NOK coin». Den handler i utgangspunktet å skape en sporbar valuta, slik at alle offentlige økonomiske bidrag kan bli overvåket fra start til slutt. Dette skal være et ressurssterkt tiltak ved at det blir enklere for staten å bekrefte eller avkrefte at midlene blir brukt i henhold til avtaler.
Det kan også være en stor mulighet i den private sektoren. Mange bedrifter sponser andre virksomheter som for eksempel idrettslag. Dersom en bedrift vil sponse et lokalt idrettslag med midler til ny arena vil det enkelt kunne følges opp med en egen valuta, slik at sponsorene kan se at midlene blir brukt til ny arena og at deler av midlene ikke ender opp som lønn til utøvere isteden. Jeg bruker dette eksempelet ettersom at jeg er idrettsutøver og noen ganger lurer jeg på hvor alle disse sponsorpengene blir av eller kommer fra. Hadde dette vært basert på samme system som bitcoin ville mye mer oversiktlig i Norge. Dette er naturligvis basert på egne impulser, men jeg vil gjerne høre fra deg som leser dette om det er andre områder dette kunne utgjort en positiv forskjell.
Hvordan kunne slike endring påvirket deg?
Kristoffer Skjervold
Bilder er fra Unsplash.
Deloitte-artikkel, lesedato: 28/1/2021.
Jean Luc Verhelst, Blockchain for dummies, seerdato: 28/1/2021
Dette er bra!
Hei Kristoffer!
Fint innlegg 🙂 Du har med gode eksempler og har god kontroll på tekststruktur. Veldig bra at du også har vist til relevante (og ikke minst troverdige) kilder i eksemplene dine! Bra 😀
Forklaringen din av blockchain kommer frem som noe vagt og ikke helt nøyaktig. Jeg forstår at temaet er vanskelig å forstå. Det er vanskelig å forstå selv for de som jobber i industrien. Jeg hadde dermed anbefalt deg å lese litt mer om det, da dette er hensiktsmessig å kunne noe om til fremtiden 🙂
Unngå store påstander som «korrupsjon er umulig» uten å vise til kilder. Blockchain er assosiert som sikkert på grunn av peer-to-peer nettverket som deltakerne er en del av, og hacking er vanskelig fordi alle blokkene har unike hashkoder. Falske blokker blir forkastet fordi alle deltakerne er enige i hvilke blokker og tilhørende unike hasher som er gyldige. Alle deltakere har også hver sin kopi av samme blockchain, hvilket betyr at hacking er enda vanskeligere fordi vedkommende må gå inn og endre på alle eksemplarene. Korrupsjon derimot, er en annen sak. Jeg anbefaler at du søker opp ulemper med blockchain – fordi påstanden din er en faktafeil.
Stå på! Lykke til videre med bloggingen 🙂
Hei, Kim! Takk for tilbakemelding om påstanden, var nok en litt drøy påstand…
Har rettet opp i faktafeilen.