I dette innlegget skal jeg belyse to spesifikke temaer som har stor innflytelse på hvordan internettet utvikles og hvordan det påvirker brukerne. Disse to temaene er filterbobler og ekkokamre, den ene et resultat av den andre. Dette er noe av det jeg skal gjøre rede for her, men jeg skal også diskutere hva hensikten er og om hvordan dette kan bidra til å påvirke og forsterke brukerens synspunkter på ulike områder. Noe du vil legge merke til i dette innlegget er at mye av mine tanker er inspirert av Eli Pariser, som Arne Krokan skriver om i en av sine bøker.
Det starter med …
Som jeg nevnte i introduksjonen så følger det ene temaet som en konsekvens av det andre. Det utløsende temaet er filterbobler. Begrepet filterbobler omhandler det vi kjenner som «cookies», som de fleste nettsider krever at du godkjenner før bruk. Det filterboblene i utgangspunktet gjør er å samle informasjonen om brukernes mønster på internett for å kartlegge deres preferanser. Dette blir gjort for å skape en profil, en profil som blir brukt for å vise deg relevant informasjon. Som nevnt i mitt forrige innlegg så er disse anbefalingsalgoritmene der for å spare ressurser og minimere transaksjonskostnadene, men når det blir brukt på mindre spesifikke nettsteder som Google, Twitter, Facebook osv. Kontra Zalando som er en veldig spesifikk nettside, så er ulempene mer tilstedeværende enn fordelene.
Hvordan ser min «profil» ut?
Eli Pariser sier i flere videoer at selv om Google er en søkemotor alle har tilgang til, så ser alle brukernes Google-resultater forskjellig ut. Han gjorde til og med et eksperiment for å vise folket hvor store forskjellene er, som illustrert på bildet her.
Grunnen til at dette forekommer er fordi Google har laget en profil av de to brukerne og viser derfor det de tror er relevant for brukerne, er dette riktig? Selv om Daniel (t.h) er interessert i å reise så betyr ikke det at han ikke bør få informasjon om samfunnssituasjonen i Egypt? Dette er kun et eksempel Eli drar frem for å illustrere hvor store forskjellene er. Disse filterboblene viser deg det du «vil», men ikke det du «trenger» å se. Dette fikk meg til å tenke, da jeg har vært bruker av Google i mange år, men har aldri vært noe spesielt opptatt av politikk, mye på grunn av at jeg ikke har hatt lov til å stemme. Da har google laget en veldig spesifikk profil av meg over mange år, og den profilen er jo ikke på noen som helst måte interessert i politikk. Så dersom jeg nå vil engasjere meg i politikken, hvor vil da Google lede meg? Høyre? Venstre? Hvem vet …?
Politiske konsekvenser …
I den samme videoen snakker Eli om hvordan disse store nettstedene leker Kims lek med brukerne. Kims lek er en lek for barn der man har mange objekter foran seg, så lukker man øynene, noen fjerner et objekt også skal du finne ut av hva som er fjernet. Det er nøyaktig det f.eks. Facebook gjør med profilen din. Elis eksempel handler om hvordan han liker å engasjere seg i politikken på internett. Han synes det er interessant å se flere brukeres synspunkter, uavhengig av politisk retning, slik så facebookfeeden hans ut først:
Med tiden så observerte Facebook at Eli klikket mye oftere på de liberale sine innlegg ovenfor de konservative og da endret hele Facebookfeeden hans seg, slik så den ut til slutt:
Som jeg sa innledningsvis i avsnittet så leker de Kims lek med brukerne, i dette tilfelle er det veldig tydelig illustrert hva som forsvinner og ikke, men dersom det er flere politiske retninger involvert vil det være vanskelig å legge merke til at noen forsvinner med tiden. Alt dette er basert på klikk og interaksjoner, så Facebook fjerner altså informasjon fordi en bruker velger å ikke «like» visse innlegg.
Hvor havner vi til slutt?
Effekten av dette er ikke bare urovekkende, men det kan også være farlig. I de fleste tilfeller vil disse filterboblene føre likesinnede sammen. Dette høres kanskje harmløst ut, men det kan være en måte brukere med ekstreme tanker og meninger finner hverandre på internett. Her kan det dannes ekkokamre, som er potensiell konklusjon av filterboblene. Ekkokamre er samfunn der likesinnede ytrer sine synspunkter uten motstand. Det som skjer når det ikke er noen kritiske i et samfunn er at alle temaene som blir diskutert blir forsterket gjennom gjensidig enighet og repetisjon. Det er også her falske nyheter lettest blir oppfattet som ekte ettersom at alle «medlemmene» i utgangspunktet har samme tankesett og ikke ser grunnen til spredning av falsk informasjon. Formålet er ikke nødvendigvis å spre falske nyheter, men uavhengig av om det er intensjonen eller ei så vil nyhetene slukes og forsterkes. Dette kan være harmløst i visse rammer, men det kan også resultere i sterke politiske meninger som kan påvirke mange mennesker. Det ble jo veldig tydelig dette året, som ble Donald Trump sitt siste år som president. Det oppsto ekkokamre på begge sider av valgkampen, som resulterte i storming av den amerikanske kongressen på den ene siden, og et tvers gjennom hat til presidenten på den andre siden. Donald Trump er vell den første mange tenker på når det gjelder begrepet «Fake News», og om han ble et offer av det eller om han bidro til å spre falske nyheter blir en diskusjon for en annen dag.
Kristoffer Skjervold
Forsidebilde er fra Unsplash.
Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi (Det nye digitale nettsamfunnet). 1. Utgave. Cappelen Damm Akademisk.
Eli Pariser, TedTalk, 2011, beware online «filter bubbles».
Hei Kristoffer!
Flott innlegg 🙂 Her viser du tydelig at du forstår hva filterbobler og ekkokammer er. Du redegjør godt med spesifikke eksempler og bruker gode kilder. Så bra at du også greier å trekke inn ditt forrige innlegg da du skrev om anbefalningsalgoritmer. Det viser at du greier å se sammenheng mellom flere temaer, så det må du gjerne fortsette med 🙂
Jeg ser at du har brukt Eli Pariser sin TedTalk som hovedkilde for dette innlegget og at du til og med har med en skjermdump fra presentasjonen hans. Jeg trodde faktisk at bildet var en video, så jeg prøvde å trykke på det. Derfor tenkte jeg at du kanskje kan inkludere videoen i innlegget 😀
Du har redegjort for hva et ekkokammer er, og det er flott! Jeg savner imidlertid at du forklarer konseptet før du konkluderer. En konklusjon skal i utgangspunktet ikke inneholde noe ny informasjon, men heller stå som en oppsummering av det du har snakket om tidligere. Derfor ville det vært hensiktsmessig å redegjøre for hva et ekkokammer er før du konkluderer. Her kan du for eksempel utvide innlegget ditt ved å komme med enda flere eksempler slik at du kan oppsummere innlegget på en ordentlig måte 🙂
Godt skrevet!
tusen takk, skal se nærmere på det du utpeker!