Jeg har allerede introdusert bloggen min for dette med kunstig intelligens og dens rolle i fremtiden, men ettersom at dette er et svært omfattende tema så vil jeg vinkle det videre inn mot områder jeg synes er spesielt interessante. Diskusjonen vedrørende mindre arbeidsplasser og samfunnsansvar vil jeg igjen ta opp. Du vil også få lese om utviklingen i bilindustrien som konsekvens av kunstig intelligens. Det sistnevnte temaet var veldig aktuelt i dagens (14/1/2020) forelesning og det inspirerte meg til å dele noen av mine tanker på området.
Kunstig intelligens som erstatning?
Det har blitt diskutert om hvorfor kunstig intelligens blir tatt i bruk. Noen mener at det er fordi det skal være billigere på sikt å investere i systemer enn i mennesker. Andre påstår at det er for å fjerne rommet for menneskelige feil ved å bruke feilfrie AI-systemer. Behøver det være en av delene? Det vi har erfart å motta fra kunstig intelligens er kontinuitet, du vet hva du får fra systemene i motsetning til mennesker der det er individuelt hva slags egenskaper de besitter, på både godt og vondt. Forrige uke fikk vi beskjed om å teste en chat-bot på nett og min erfaring med slike tjenester er at dersom du har enkle problemer så vil disse ofte la seg løse av de kunstig intelligente systemene, men når det er komplekse situasjoner vil det være mye enklere å snakke med en kundebehandler som kan ta og føle på situasjonen din. Så diskusjonen om hvorvidt AI kan erstatte menneskelig arbeidskraft blir vanskelig å finne en konklusjon på, men jeg tror personlig at bedrifter gjør seg nytte av å ha menneskelig arbeidskraft når det kommer til generell kundebehandling. Dette eksempelet forsvarer forså vidt begge sider av saken, ettersom at bedriftene har et mye mindre behov for mange kundebehandlere siden chat-boten løser alle de enkle problemene, men at de fortsatt behøver menneskelig arbeidskraft i sære situasjoner.
Hva slags budskap sender stormaktene?
Hvis vi flytter blikket mot bedriftene som har store markedsandeler på de respektive markedene så er det lett å la øyne falle på Amazon. Amazon er en svært innovativ organisasjon som stadig utvikler egne løsninger for å bli mer ressurseffektive. Med flere hundretusener av ansatte så følger et visst ansvar, dersom Amazon ser at de ikke behøver noen lagermedarbeidere eller butikkansatte, hvor mange vil miste jobbene sine? Det er kritisk å behandle en slik situasjon med omhu, ettersom at det kan sende svært negative signaler når man ender opp med å sparke tusenvis av ansatte. Forhåpentligvis vil ikke så mange miste jobben sin, men heller kanskje bli omplassert. I en annen stor bedrift som for eksempel Tesla, som kanskje har en av de mest kreative og innovative lederne i verden, nemlig Elon Musk, så vil de også kunne møte en liknende situasjon. Tesla driver selvsagt på en helt annen måte i et helt annet marked, men de er også en drivkraft i denne «AI-revolusjonen», om man kan kalle det det …
Selv om Tesla-ansatte ikke vil bli påvirket i like stor grad som Amazon-ansatte så kan fremtiden til Tesla være grunnen til at det som skjedde i England tidlig 1900-tallet skje igjen. I 1905 i England brukte alle hester som fremkomstmiddel, men kun fem år senere var det ikke en eneste hest å se i sentrum, men kun biler (Ref. Arne Krokan). Hva skjedde med alle som leverte høy til hestene, alle som levde av å ta vare på hestene? Jeg vil tørre å påstå at de fikk en mye mindre travel hverdag …
Det samme kan skje dersom Tesla, eller en annen bilprodusent, knekker koden når det kommer til AI-styrte kjøretøy. Hvordan blir behovet for kjøreskoler og kjørelærere dersom det blir helt vanlig å ha selvkjørende biler uten ratt og pedaler? Dette er naturligvis ikke mulig å svare på enda, men det er noe å tenke på. Grunnen til at man har trafikkskoler i dag er for at potensielle førere skal være trygge i trafikken, men hvis vi lever i en verden der ingen er sine egne sjåfører, hva skjer med disse arbeidsplassene da?
Et annen faktor jeg synes er interessant angående bilindustrien er kundenes kjøreglede. Det finnes jo utrolig mange som kjører et spesifikt bilmerke kun for kjøregleden eller deres beundring av merkevare. Dersom alle merkevarene skal forholde seg til utviklingene vil store deler bilindustrien dø ut. Mange av produsentene vil mest sannsynlig slite med å kunne differensiere seg selv fra de andre produsentene, da fokuset på design trolig blir den største faktoren. Fossilt drivstoff vil også fortsette å gå opp i pris ettersom at tilbudsmulighetene kun vil minimeres, så det vil bli interessant å se hvordan prislappen på en liter bensin ender opp med å se ut dersom el-kjøretøyene ender opp med å utkonkurrere motstanderne. Motorsykkelindustrien vil i alle fall ha en tøff fremtid dersom alle kjøretøy skal drives på strøm og kjøres autonomt, da hele poenget med f.eks. Harley-Davidson er kjøreglede.
Som ordtaket sier,
Det er menneskelig å gjøre feil, som er helt korrekt, men som også gjør det mer forståelig at bedrifter investerer tungt i kunstig intelligens. Hvorfor skal bedrifter lære av feil, når de bare kan gjøre riktig med en gang. Kunstig intelligens bør utnyttes, men det bør også mennesker, på tross av alt så er de jo faktisk mennesker som har gjort kunstig intelligens mulig. Jeg beundrer de som klarer å få maks ut av kunstig intelligens og vanlig intelligens, jeg tror det er nøkkelen. Det hadde vært ergerlig å se et samfunn med entusiaster forsvinne fordi teknologien beveger seg så raskt, men det er kanskje det som er baksiden av medaljen.
Kristoffer Skjervold
Bilder er fra Unsplash.
Hei Kristoffer!
Du skriver så godt som alltid 🙂 Et bonus er også at bloggen din er estetisk tilfredsstillende og bidrar til god brukeropplevelse. Det er topp! Du reflekterer godt over eksemplene du tar for deg og du skriver engasjerende tekster – fortsett med den gode jobben 🙂
I dette innlegget savner jeg kildehenvisning til nevnte eksempler. Husk at selv om tematikken var nevnt i en forelesning så må du fremdeles henvise til kilder. Det har seg slik at bloggen din er en offentlig plattform, hvilket betyr at lesere som ikke kan noe om temaet gjerne vil lese fra eksterne kilder 🙂 Henvis kildene i løpende tekst som du allerede gjør + inkluder en komplett kildeliste på bunnen av teksten slik som du hadde gjort til en eksamen (jeg ser forøvrig at du mangler det på dine tidligere innlegg også).
Godt skrevet Kristoffer! Jeg gleder meg masse til å følge deg videre 😀
Hei, takk for tilbakemeldingen! Jeg la dessverre ikke merke til kommentaren din før jeg delte mitt forrige innlegg, så det tar jeg på min kappe, men skal bli bedre på kilder!